3 vanlige tegn på at kroppen din roper etter endring – og hva du kan gjøre med det

Apr 03, 2025

Jeg kjenner meg så igjen

Da jeg sto midt i småbarnslivet, med to barn på armen og en klinikk å drive, begynte kroppen å sende små signaler. Først som hvisking. Litt mer irritabel. Litt trøttere. Litt stivere i kroppen.

Men jeg hadde ikke tid til å lytte.

Kunder ventet. Barnehagen stengte. Middagen skulle på bordet. Og søvn og egentid? Glem det.

Men kroppen glemmer ikke.

Her er 3 tegn jeg ser igjen og igjen – både hos meg selv og hos mødre jeg jobber med – på at kroppen prøver å si:

“Hallo! Nå trenger jeg litt hjelp.”

1. Du våkner trøtt – selv etter "nok" søvn

Du sov 7–8 timer, men våkner som om du er blitt overkjørt.
Kroppen føles tung. Hodet seigt. Du starter dagen med kaffe og et dypt sukk.

💡 Min erfaring som naprapat:

Når kroppen ikke får ro og restitusjon, kan spenninger og uro hope seg opp – fysisk og mentalt. Og det kjennes på søvnen.

👉 Hva som hjalp meg:

Skjermfri tid før leggetid
En fast kveldsrutine
Og viktigst: Ta søvnen på alvor, ikke bare som noe du “får til slutt”

2. Du er småsulten, småstressa og småsyk – hele tida

Halsen lugger, hodet er tungt, tålmodigheten lav. Du småspiser for å holde ut. Følelsen av å være “på etterskudd” er konstant.

💡 Hva jeg ser i klinikken:

Mange kommer med spenninger i nakke, kjeve og skuldre – men det handler ofte om mer enn muskler. Kroppen trenger pauser, pust og støtte for å hente seg inn.

👉 Små grep som hjalp meg:

Et ordentlig måltid til frokost
Mer vann i løpet av dagen
Og bevissthet rundt: Hva fyller jeg på med – og hva tapper meg?

3. Du kjenner deg tom – selv om du “har alt”

Det traff meg hardest.
To friske barn. En jobb jeg elsket. Likevel føltes dagene tunge.

Kroppen og hjertet sa: “Du glemmer deg selv.”

👉 Hva jeg gjorde:

Tok tilbake en time i uka bare for meg
Skrev ned én ting hver dag jeg gledet meg til
Tok små steg mot en ny vei – som føltes mer riktig

Så kjære deg…

Hvis kroppen din hvisker, lytt.
Hvis den roper – stopp opp.

Du trenger ikke være på felgen for at det skal være lov å kjenne etter.
Du trenger ikke vente til kroppen sier stopp.

Jeg heier på deg – og om du trenger en sparringspartner, er jeg her.

😍 Astrid